Som de første i Norge fikk nylig vinblogg.no-redaksjonen lov å bli med på noe veldig gøy. Det inkluderte en flott kveld med flotte venner, og mye deilig drikke. Hva kunne gå galt? For ordens skyld opplyses det om at vi mottok dette tilbudet gratis, og omtalen kan være noe farget av dette.

Dere skal få hele historien, men først litt bakgrunn.
Fra en enkel huskeliste for handling på systembolaget har etterhvert dette prosjektet plutselig blitt noe vi legger med litt ressurser i og til vår store overraskelse: noe noen andre enn oss leser!
Når den nye sosiale nettverksappen ClubHouse dukket opp var noen av oss tidlig ute, og siden det var mulig å skrive om seg selv i bio’en, så skrev vi at vi drev med vinblogg.no.

Vi kom raskt i kontakt med den drivende dyktige vinsommelieren Ninni Emilie Næss. Hun er Norges yngste Head Sommelier noen sinne og et stjerneskudd på vei oppover vinhimmelen. Når hun satte i gang med sine Lavterskel vinsmakinger hver tirsdag på ClubHouse var vi der og sørget for at det ble lavterskel nok.
Siden koronarestriksjoner gjør det umulig å holde vinbaren hun jobber på åpen har hun sett på muligheten for å avholde vinsmakinger innenfor lovbestemmelsene, og de til enhver tid gjeldende råd fra kommunen. Hun har også knyttet til seg den nyutdannede, men svært kompetente sommelieren Helene Midtli. Tilbudet skal snart lanseres, men før den tid trengte de å teste ut konsept og gjennomføring. Og der begynner denne historien.

Når de to sommelierene ankom i flotte drakter og hver sin offisielle sommelier-pin hadde de med seg alt av vin og glass. Vi trengte kun å stille med et lokale hvor vi kunne samles under forsvarlige former, og CheezeDoodles. Eller, vi trengte nok ikke å stille med det siste, men vi gjorde det allikevel…

Kveldens tema var satt til musserende vin, og ble derfor standsmessig startet med at vi fikk instruksjon i sabling. Eller heter det sablering? Utover kvelden ble dette ordet bare lenger og lenger, jeg tror vi endte på at det nok helt sikkert ikke heter sabletasjon. Vi ble lovet at det skulle være veldig lett, og hvis vi bare gjorde akkurat som de sa så skulle vi unngå uhell. Visste du for eksempel at man kan gjøre sablering på stort sett all musserende vin UNNTATT prosecco? OK, til verket. De to første flaskene gikk som en drøm, men så var det kara fra ferieklubben sin tur, og da gikk det litt verre. Førstemann fikk av korken, men en del av flasken/halsen/den øverste ringen ingen vet hva heter på toppen av flaska spratt bakover og knipset til tommeltotten på den tapre sabløren, som fikk trøst av husets mamma, og kom raskt til hektene igjen. Sistemann derimot gjorde to halvhjertede forsøk før han endelig greide å slå av et skår av flasketoppen. Deretter sto alle måpende og ventet helt til flasken fikk nok og tok tingene i egne hender. Så uten forvarsel tok korken med seg toppen av flasken og dro til skogs, med et flott popp.
Sablering var veldig gøy, og ikke noe vi hadde turt å prøve uten oppbacking fra proffene.

Så satte smakingen i gang. Først fikk vi prosecco, nærmere bestemt folkefavoritten Valdobbiadene Prosecco Superiore Brut. Først brukte vi litt tid på å sjokkert konstatere at vi vistnok aldri har blogget denne, merkelige greier. Vinblogg-panelet syntes denne var fin… Så fikk vi servert Soler-Jove Cava Brut Reserva til å sammenligne med(som vi heller aldri har blogget om tydeligvis)…
Vi ble lovet at det skulle være lett å se forskjell på boblene, dette var slett ikke lett å se, men det var utrolig lett å kjenne/smake forskjell på boblingen i de to vinene. Proseccoen hadde masse store bobler. Cavaen føltes mer elegant. Vi har lært at det er fint å si at viner er komplekse, og det er ingen tvil om at cavaen var mer kompleks, og i test med ostepop overdøvet ostepopen smaken av proseccoen veldig lett.


Detetter sammenligne vi cavaen med en cremant som het Andre Delorme Cremant De Bourgogne. Denne hadde vi ihvertfall blogget om før, og den var minst like god som vi husket den. Det er interessant å observere at ingen av smaksreferansene som brukes i de to blogg-smakingene vi har hatt om disse vinene ble nevnt av de proffe vinsommelierene. Under sammenligningen av prosecco og cava så ble vi fortalt at det var en klar gummistrikklukt, dette ble lett å teste da vertskapet (selvfølgelig) hadde en boks gummistrikk liggende lett tilgjengelig. Det var ikke så mange av oss som syns det lignet i det hele tatt. Men! Når vi sammenlignet den samme cavaen mot cremanten så kjente alle gummistrikk-lukta! Dette er så merkelig at vi gladelig deler ut noen eksklusive vinblogg.no-klistremerker til den av våre lesere som følger oss på Instagram og forklarer hvorfor det er sånn som kommentar under denne posten.
Men altså den cremanten er fremdeles veldig god, og den var uten tvil den vinen som luktet best i kveld. På dette punktet svevde samtalen noe ut rundt det faktumet at vinblogg.no-redaksjonen lot seg veldig fascinere av dialekten til den ene vinsommelieren, og hvordan hun uttalte «lukt». Vi likte det veldig godt, og hvis du vil høre det selv så kan du være heldig og møte Helene på lavterskel vinsmaking på ClubHouse på tirsdager klokka 20.00 under korona-perioden. Eller bestille din egen vinsmaking da (mer om dette lenger ned).

Deretter fikk vi en musserende rosé fra England merke Nyetimber Rosé. Vi har smakt Nyetimber før og er fan av merket. Engelskmennene i sør har samme jordsmonnet som i champagne-regionen, og takket være klimaendringene så har de nå forholdene for å lage bedre champagne enn i Champagne. Hvor det etterlater de gamle klassiske Champagne-merkene vet jeg ikke, men jeg vet vi har testet ekte champagner som vi syns smaker dårligere enn Nyetimber. Denne roséen er dritbælmbar. Vel vitende om at dette er kveldens sjette flaske kan vi slå fast at den ikke har noen av de smakene vi ikke liker, og masse av de smakene vi liker. Opp mot ostepop var det interessant hvordan vinens gode smaker fremdeles var dominante i munnen etter ostepop. Som jo er i sterk kontrast til proseccoens møte med samme ostepop.

Og med det var det offisielle programmet over, men som en liten bonus åpnet vertskapet en rødvin vi hadde kjøpt i Albania. Sommelierene hadde masse fint å si om vinen, men for å være ærlig så smakte den høgg, og det var bare tull å skulle drikke opp.

Som en oppsummering av opplegget kan vi si at opplegget var laget for seks personer, og det ble servert seks flasker musserende vin. Oppbyggingen av kvelden og temaer vi var innom var fin. Tatt i betraktning den intellektuelle profilen til denne bloggen gikk vi ikke veldig i dybden på noen av temaene, men det er jo fint når man egentlig bare vil ha en morsom kveld. Disse sommelierene er kunnskapsrike nok til å kunne sette sammen mer fagtunge smakinger om ønskelig.

Dette var Helenes første vinsmaking med kunder, og vi håper vi ikke skremte henne og at hun gjør det igjen.
Noen av oss kjente mange av duftene proffene kunne kjenne, andre kjente ingen. Men det skal sies at det kan være vrient å fokusere på så mange nye dufter under pollensesongen.

Hvis dere vil prøve dette selv anbefaler vi at dere tar kontakt på ninni@vinsommelier.no